Hvorfor betale for å diskutere, ihvertfall når gratis er bedre.

Dagbladet.no overrasket alle sine debattanter med å innføre gebyr. Disse gebyrene blir unnskyldt med at de skal produsere bedre innhold for deres brukere. Dessverre er det ikke bare Dagbladet.no som har innført et slikt gebyr, VG sitt forum har hatt det i enda lengre tid.

Ikke bare krever man at brukerne skal betale for det innholdet som de generere på sidene deres, men de skal i tillegg sikre seg mobiltelefonnummeret. Dette begrunner de med at det skal være vanskligere å være anonym, med andre ord står tydeligvis sensur i høysetet på disse og takhøyden på hva man kan skrive er tydeligvis ikke så særlig høy. Neste skritt blir vel å forhåndssensurere alle innlegg, noe som bringer oss tilbake til den tiden da redaktørene sensurerte leserinnlegg over en lav sko.

Heldigvis finnes det både bedre og billigere alternativer der ute. Diskusjon.noModerator_våpen..., som startet som forum.hardware.no, er en av disse. Faktisk er de en av de største forumene her til lands, og er driftet av Edda Media. De har også nydelig startet med brukerombud og veiledere, alt for å bedre forholdene for brukerne sine. I motsetning til de mer tradisjonelle avishusene, så er brukerne i fokus. Ikke vil de ha telefonnummeret ditt, heller ikke fødelsdato, navn eller adresse. Eneste du trenger er en mail adresse og et valgfritt brukernavn. Hva annen informasjon du velger å gi er opp til deg selv.

Det at Forbrukerombudet også har kalt omleggingen til Dagbladet for brudd på markedsføringsloven og villedende, tilsier at det kan være lurt å bytte. Tydeligvis har de ikke brukerne i høysete, kun sin egen sensurkåthet.

Få første episode av Tales of Monkey Island, «Launch of the Screaming Narwhal»

Siden det tydeligvis er en pirat dag i dag, gir Telltale Games gratis episode av Tales of Monkey Island, «Launch of the Screaming Narwhal». De fleste erfarne gamere kjenner til Monkey Island serien, med andre ord en skikkelig klassiker. (Ikke spillet som gis ut, da dette ble lansert i sommer).

Link til tilbudet som varer fram til midnatt:

http://www.telltalegames.com/playlikeapirate

Her er en omtale av den aktuelle episoden:

http://www.spillverket.no/artikler/tales_of_monkey_island_launch_of_the_screaming_narwhal/70895

Så da er det bare å gjøre seg klar for en ny runde med gåteløsninger i klassisk Monkey Island sjanger..

Hvordan synkronisere din iPhone eller iPod med flere pcer.

Etter Apples siste Keynote i går ble det klart at det kom en ny iTunes versjon, samt at iPod Nano fikk en liten oppfriskning. iPod touch fikk en litt billigere prislapp, det vil si at 8 Gb nå koster $199 eller kr. 1690 i den norske butikken.

Eneste skjær i sjøen er hvis man nettopp har fått en ny maskin, eller ønsker å synkronisere iPoden din til flere maskiner enn kun en. Selv med iTunes 9 så ble ikke dette rettet, men det finnes en løsning for de som ikke er redde for å rote litt med en hexeditor samt nøyaktighet (slapp av, det er ikke så vanskelig som det høres ut). Jeg kom over denne metoden etter at jeg trengte å synkronisere iPhonen min til den nye macen, og den virker også under iTunes 9. Husk bare på at jeg ikke tar noe ansvar for eventuelle feil som skulle oppstå i ettertid.

Denne guiden er skrevet for de som bruker mac, bruker man Windows så er fremgangsmåten ganske lik. Eneste forskjellen er at iTunes mappen ligger under Musikk i Dokumenter. Du trenger også en Hex- editor som er beregnet for Windows (eks. HxD), og istedetfor å bruke Textedit så bruker man notisblokken.

Det første man gjør er å gå inn på den datamaskinen som iPoden er synkronisert med. Klikk deretter deg inn på Musikk-> iTunes, eller skriv inn ~/Music/iTunes i feltet «Gå til mappe» i Finder (eller hold inne shift+epple/cmd+G).
Når man har kommet inn i iTunes mappen på den maskinen man har synkronisert iPoden med, sakl du finne fram til en fil som heter iTunes Music Library.xml . Denne skal du åpne i textedit, så da må du høyreklikke og velge «Åpne med»- > «Annet». Du får da opp en rekke programmer, for å kunne åpne for å bruke Texedit må du først trykke på rullegardin menyen i bunn og velge «Alle program». Velg deretter Textedit i listen.

Det vi leter etter er en såkalt hex string som heter «Library Persistent ID key». Kort fortalt er dette en nøkkel i hex- format som vi vil ha tak i. Denne kan man enten kopiere inn i en ny fil, eller skrive den ned på papir. Den ser nesten slik ut: 9614268F3BEC3BBF.

Når du har skrevet ned denne nøkklen, skal du inn på den eller de maskinene du ønsker å benytte deg av. Du åpner også her iTunes Music Library.xml, men gjør dette etter at du har tatt backup av denne filen samt iTunes Library filen (i tilfelle noe skulle gå galt). Igjen finner du «Library Persistent ID key» på samme måte som du gjorde på den andre maskinen. Bare vær obs på at denne maskinen har en annen hex- kode som ser annerledes ut. Skriv ned denne koden også, siden vi trenger den til siden. Glemmer du det, så åpne opp kopien din og hent den ut derfra. Når du har hentet ut hex- koden, kan du bytte den ut med hex- koden fra den andre maskinen. Dette gjøres enklest ved å bare skrive inn den gamle hex- koden akkurat slik den stod med store bokstaver. Husk å lagre dokumentet etter å ha gjort dette.
Nå kommer det de fleste anser som det mest vankligste, vi skal åpne iTunes Library med en hexeditor for å skifte ut hex- koden. Mac brukere kan bruke HexEdit eller Hex Fiend, mens Windows brukere kan laste ned HxD. Alle disse har en finn og erstatt funksjon, og det er den vi skal benytte oss av. Jeg benytter meg av Hex Fiend, men det er fritt frem å benytte seg av hvem som helst editor.
Første man må gjøre er å åpne filen, Fil-> Åpne, eller eple/cmd + o (pass på å velg hex hvis dere får noe valg om dette, les dialogboksen godt). Benytt deg av finn og erstatt funksjonen, i Hex Fiend finnes denne under Edit-> Find-> Find.. eller eple/cmd+ F.
Nå skal dere benytte dere av den koden som dere fant på den siste maskinen, den kopierer dere inn i find- feltet. I replace feltet limer dere inn den koden som dere fant på den første maskinen, med andre ord skal man bytte ut koden også her. Trykk først på next knappen, og et område skal lyse blått. Deretter er det bare trykke på replace- knappen og lagre (eple/cmd + save).

Når alt dette er gjort, er det bare å åpne iTunes og koble til iPhonen eller iPoden. Funker ikke dette så har dere gjort en feil, og må gjøre oppskriften på nytt.
Vil gjerne takke iClarified for en god engelsk guide som jeg benyttet meg av første gang, en fremgangsmåte som jeg vil gjerne dele med andre. Som vanlig ville det vært fint å høre om denne metoden hjalp flere der ute, og husk at den kan benyttes på flere enn en maskin.
Twingly- lenker: 1 2  

Your guide to spotify invite… (Yes, this is part 5).

Well, you don`t got a invite yet? Well, it`s not a excuse not to get hold on a ticket to one of the worlds best music players. This is the updated guide, only for all of you that still haven`t got a hold on a invite yet. If you want to look at my four other guides then lock at the bottom, there you will find links.

1. First go to this adress:

http://www.htmlblock.co.uk/anonymous_web_browser/

2. Put this in to the query form (copy- paste is a good ide for the lacy ones, ctrl+c and then ctrl+v)

https://www.spotify.com/en/get-started/

(This will get you straight to the registration form)

3. Fill out the form and use one of these when you are asked for a postal code:

NG6 7DS
SO31 4NG
SE15 2NZ
BM2 4TM

4. Hit register. Unless you are from Norway, jump to nr. 6

5. If you are from Norway, log in to your account and change country to Norway. You have 14 days on you to do this, or they will close your account.

6. Please leave a reply on how it went.

Good luck 🙂

Links to the other guides:

Part 1 Part 2 Part 3 Part 4

Twingly: 1 

Da var en ny MacBook pro på vei..

Selv om man har klart å forvirre seg godt i cyberspace, er det fortsatt ikke lenge siden man brukte skrivemaskin. Skulle man finne noe stoff til en oppgave eller lignende var det ikke snakk om å søke i Google, og Wikipedia hadde ikke en gang vært påbegynt.

Men det var da, og nå er nå. Selv om PowerBooken har rukket å bli kun fire år gammel, er den allerede begynt å bli en antikvitet slik som skrivemaskinen. Det at den har blitt regelmessig brukt på forelesinger og lesesalen opp igjennom tidene har ikke gjort saken noe bedre, heller gjort den mer slitt. Det er vel heller ikke en hemmelighet at med Apple sitt nye operativsystem, Snow Leopard, så har man dermed også utfaset PPC plattformen til historiebøkene. Ihvertfall når det gjelder Apple, PPC plattformen som sådan er ikke helt død enda.

På grunn av alderdom og fremtidig kandidat til historiebøkene, så fant je gdet var like greit å emigrere til en MacBook Pro som baserer seg på x86, det vil si at det i bunn og grunn er en vanlig datamaskin med en eplelogo på. Noen forskjeller kan det dog være, som at Apple bruker EFI istedetfor BIOS, men dette blir bare pirk. Uansett skal det bli deilig å få en ny maskin med et nesten rykende ferskt operativsystem.

Nytt semester- en masteroppgave blir til.

Når man starter på studiet så har man en viss formening om at man må skrive et eller annet langt inn i fremtiden. For min del har tiden kommet såpass langt, og jeg skal skrive en masteroppgave dette semesteret. Hva sluttproduktet vil bli, er det enda bare å spekulere i til tross for at temaet har blitt valgt, og det foreligger et visst omriss rundt hva man ønsker å skrive om.

Det som derimot ikke er helt bra, er at fakultet ikke har funnet en veileder enda. Naiv som jeg var i våres, så trodde jeg det var en smal sak å få tildelt en veileder. I høst er jeg en erfaring rikere, jeg skulle nok prøvd å funnet frem til en selv. Men det skal også sies at fakultet leter for fullt etter veledere til oss som ikke har fått noen enda.

Teamet på oppgaven ble valgt i våres, og mitt tema ble «Seksualforbrytelser mot barn – sett i lys av barns rettigheter og plikter før, under og etter straffeforfølgninger». Emnet ble valgt ganske vidt med vilje fordi  jeg på den måten har mulighet til lettere å trekke inn det som jeg synes er interessant å bygge oppgaven på, samtidig som den innskrenker oppgaven tilstreklig for å fokusere på hvor man skal starte. Etter at jeg har skrevet ned en foreløpig grov skisse over innholdet, noen interessante underproblemstllinger osv, så er det på tide å bevege seg ut av startgropa. Jeg har allerede søkt fram aktuell litteratur, samt fått tak i et par bøker. 

Et båtprosjekt på gang.

Nå nærmer tiden seg endelig til å snart kunne sjøsette min gamle Sun Win 13″ (nei, ikke Sunwind som er seilbåtmerke.). Da jeg kom over en gammel motor (les veldig gammel) som jeg kunne sette på båten min, var et prosjekt født. Som alle prosjekt, så har nok også dette også blitt litt mer omfattende da jeg fikk den omlakkert. Det gamle wire- styreopplegget er fjernet og alle gamle ledninger fra 70- tallet ble fjernet. 

Nå gjenstår bare å få rubbet og polert båten, montere ny styring og konsoll samt startstrøm og lanterner, så får båten endelig få kjenne vann igjen etter over 30 år på land. 50 HK på en 13 fot båt bør nok kunne yte 25- 30 knop, noe som burde holde i massevis. Bilder og mer informasjon vil komme.

Jeg har faktisk lest vedtaket til Post og Teletilsynet.

Moderne medier kan i noen tilfeller virke ubehaglige.Dette fikk Warner i all høyestegrad merke når en av deres medarbeidere sendte ut et sleivspark til en Twitterbruker, bare søk på warnerfail i Google så ser man hvor omfattende kritikk denne feilen har fått. Det er viktig å understreke at de involverte parter har skværet opp. Dette er et resultat av vår nye mediehverdag. Før hadde man kun en reell mulighet til å nå frem via leserinnlegg i aviser, og disse leserinnleggene ble gjerne forhåndssensurert og noen ganger redigert før de ble publisert. Slik er det ikke nå lenger heldigvis. Har jeg en mening, så har jeg full mulighet til å opprette en blogg eller dele mine meninger via Twitter. Store bakdelen med dette systemet er selvfølgelig at politikere vegrer seg for å ta stilling til kontroversielle spørsmål. Spesielt gjør dette seg gjeldende i valgtider der urealistisk valgflesk og atter nye lovnader om enda mer gull og enda mer grønne skoger gjør seg gjeldende.

Men det er ikke politikerne som har kjent nye medias klammehånd over seg denne gangen, i dette tilfelle er det snakk om et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet v/ Liv Signe Navarseter. Starten på det hele er som kjent hashtagen #krevsvar på Twitter som ble startet av Anders Brenna fordi han ønsket svar på forholdene rundt en rettslig avgjørelse som ble holdt hemmelig. Dette syntes post- og teletilsynet ved Willy Jensen var «mye mas, spesielt i media». Han beskylder også journalister og debatanter for å ikke ha lest vedtaket som de fattet, kilde NrK.

Allerede i april skrev jeg at post- og teletilsynet og datatilsynet ikke brydde seg om personvernet vårt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde satt meg så nøye inn i vedtaket på det tidspunktet, men når jeg skrev innlegget om hvorfor jeg støttet #krevsvar hadde jeg absolutt gjort det. For de som ikke har lest vedtaket finnes det her. Sammenfatter man vedtaket med forutsetningene som Datatilsynet hadde for tillatelsen de gav, så ser man fort at kritikken absolutt er på sin rette plass. Allerede i 2006 når Datatilsynet gav Simonsen Law konsesjonen, varslet de at dette var et trøblete vedtak som politikerne absolutt burde gripe tak i. Dessverre skjedde ikke det, til tross for tydelige signal fra Datatilsynet.

Hva er det som er problematisk?

Sammenstiller man vedtaket og forutsetningene fra Datatilsynet med det som kommer fra Post- og teletilsynet, så ser man at sistnevnte organ har utvidet meningen med registret. Den opprinnelige meningen var at man skulle samle inn informasjon og brukernavn som Simonsen Law deretter skulle gi ut til politiet, og for at bevisene ikke skulle bli risikert å bli avskjært pga. ulovligheter så trengte man en konsesjon for registret. Det er ikke utvilsomt at tilsynelatende uskyldig informasjon som blir innsamlet kan bli farlige, det hadde man i liste- saken og det foreligger absolutt i dette tilfellet her også. Ip- adresse er som et telefonnummer, og ironisk nok er det vanskligere å få ut informasjon fra sistnevnte, til og med politiet har gått ut i media og klaget sin nød over teleoperatørenes tilbakeholdenhet.
Det at informasjonen bare var ment til bruk ved kontakt til politiet blir senere understreket av Datatilsynet etter at Simonsen Law begynte  å sende brev til internetttilbyderne som de skulle sende videre til eieren av ip- adressen. Ikke bare understreket Datatilsynet at det forelå ikke noen plikt til å videresende dissebrevene, men de understreket også at det var tvilsomt for leverandørene om det forelå en slik rett til å ta kontakt. Faktisk er det ikke bare bloggere, Twitterbrukere og meda som er ubehaglig kritiske til vedtaket fra Post- og teletilsynet. Også Datatilsynet har gitt uttrykk for sin skepsis og vurderer å ikke fornye konsesjonen.
Skepsisen til Datatilsynet blir ikke omhandlet i noen stor grad i vedtaket, ei heller problematisert. Det eneste man i større grad problematiserer er kontradiskjonsprinsippet, men denne rettigheten avfeies uten store betenkligheter. Innsigelsene og uttalelsene til Datatilsynet vedrørende konsesjonen til Simonsen Law ble ikke nevnt med et eneste ord i vedtaket, bare det at Datatilsynet utgav ved flere anledninger stor skepsis over konsesjonen og ønsket tydelig politisk behandling over spørsmålet burde fått noen varselsklokker å ringe. Denne informasjonen var absolutt ikke så vansklig å ffå tak i, bare et søk i Google eller på Datatilsynets hjemmesider så ser man straks skepsisen.

Men det foreligger jo bare et enkeltvedtak om en enkelhendelse.

Ironisk nok prøvde Willy Jensen å avfeie kritikken med at a) det foreligger kun et begrenset  enkeltvedtak og b) det skal foretas en domstolskontroll.
Det er greit at det skal foreta en domstolskontroll av overleveringen, men det er ikke problemstillingen. Problemstillingen er om det i det hele tatt skal være anledning til å gå så langt. Når man har tatt det store skrittet med å bringe vurderingen inn i domstolen, så har man brutt en usynlig grense. Det at Willy Jensen tydeligvis ikke har forstått dette, er beklaglig.
Vedrørende innsigelsen om at det kun foreligger et enkeltvedtak, så er det noe som heter at like saker skal behandles likt. Det kalles for likebehandlingsprinsippet, og det er ikke utvilsomt at vedtaket til post- og teletilsynet kan føre til flere henvendelser med henvisning til dette vedtaket. Det er da plutslig blitt vanskligere å sette ned foten, og retten til privatliv har blitt utvasket i større grad. Også den ulovlige overvåkningen startet sikkert i det små med gode grunner, men det endte opp med liten kontroll fra offentlige myndigheter. På slutten hadde det visstnok blitt nærmest ren rutine å fornye overvåkningstillatelsen. Hadde man hatt Twitter og moderne medier på den tiden, tror jeg neppe vi hadde hatt Lund- kommisjonen heller.

Hvorfor jeg støtter #krevsvar og en frigivelse av dommen mot Lyse.

Når kjennelsen mot Lyse ble holdt hemmelig med henvisning til Tvisteloven §28- 3 (4) annet punktum, så ble det en massiv reaksjon. Denne reaksjonen kom til Twitter, og da under hashen #krevsvar . I ettertid har det kommet mange uttalelser og holdninger som viser at man godt kunne innført litt juridikum som pensum på skolen.

Legitimt å holde rettslige avgjørelser hemmelig.

Det et er fullt legitimt og nødvendig å holde rettslige avgjørelser helt eller delvis hemmelig, det kan det ikke være tvil om. Den som hevder noe annet viser utvilsomt lite innsikt i sin forståelse rundt dette. En rettslig avgjørelse kan inneholde informasjon som er så sensitivt at det ikke kan komme ut, gjenrne statshemmeligheter (Treholt- saken er vel et fint eksempel her) eller bedriftshemmeligheter. Politiet og den offentlige påtalemyndighet kan også å ha behov for å hemmeligholde sine avgjørelser, spesielt hvis de skal foreta hemmelige ransakelser eller bedrive avlytting. Altså det man kan kalle sikring av bevis. Det er ikke utvilsomkt at spørsmålet rundt sikring av bevis kan være viktig i sivile saker også, og Tvisteloven har i 28-1 og utover har bestemmelser om dette. Og det kan ikke være omdiskutert at man også i privat sammenheng kan ha behov for å holde sine avgjørelser hemmelig.

Litt om sivil påtale og sivil straffesak.

Når det gjelder sivil påtale(det er ikke snakk om det i denne saken, men mange mener at det er Politi og offentlig påtalemyndighet som skal dette.) så mener jeg ikke at det er utvilsomt eller rettskrenkende at sivile kan begjære påtale eller å føre straffesaker. Dette har man bestemmelser om i blant annet straffeprosessloven kap. 28 og etter straffeloven §228 (4) så er det uttrykkelig skrevet at hovedreglen er at private må kreve påtale. Men i denne saken er det utvilsomt snakk om søksmål, og søksmål er fullt lovlig.

Offentlige bryr seg fortsatt nada om privatlivet.

Det som jeg derimot reagerer på først og fremst har jeg redegjort i et tidligere blogginnlegg,nemlig det at Datatilsynet og Post- og teletilsynet ikke bryr seg om personvernet og faktisk lager vedtak som gir private aktører en slik inngripende mulighet til å få innhente privat informasjon. Jeg vil ikke gjøre som mange har gjort i debatten rundt dette (ikke bare denne saken), det å hive skytset mot Simonsen Law og Espen Tøndel er og blir feil. De har oppført seg korrekt og har lovlig tilgang til å gjøre det de gjør nå. Dit skytset må rettes er mot manglende vilje fra departementene og de organer som har gitt en slik tillatelse til å hente ut og oppbevare informasjonen. Det er krenkende å vite at private kan gå inn å hente ut informasjon rundt ip- adressen jeg bruker.

Er egentlig ip-adresse kun en vanlig adresse, og manglende vilje til å angripe slike spørsmål.

Mange vil hevde at en ip- adresse er som en husadresse når de skal forklare hva en ip- adresse faktisk er. Men det er noe mer, mye mer. I motsetning til ip- adresser, så er adresser som hovedregel offentlig informasjon. Ip- adresser kan bedre sammenlignes med telefonnummer, og de gir akkurat samme informasjon. Ip- adressen gir informasjon om hvilken nettsteder du har besøkt, hva du har gjort på disse nettstedene (skrevet en kommentar f.eks.), hvor du befant deg når du bedrev dette og hvilken klokkeslett du var aktiv.

Det er derfor jeg er tilhenger av #krevsvar, det at det offentlige (og spesielt de som har til oppgave å faktisk beskytte personvernet vårt i samfunnet) tar så lett på slike ting. Hittil er det ikke et politisk parti utenom Venstre og Rødt som har engasjert seg i denne saken, noe som skremmer meg skikkelig. Er virkelig ikke personers private opplysninger mer verdt enn som så? Men også når det gjelder misbruk av personnummer så har politikere i liten grad kommet på banen, noe som kanskje bygger under mine mistanker.

Det er også svært tvilsomt at politiet ikke bruker ressurser til å etterforske kriminalitet som foregår på nettet, det virker som om man har en slags vegring mot dette. Dagbladet skrev tidligere om jenta som fikk filmer av seg selv spredd på nettet, og til og med her som det var snakk om mulig barneporno (i juridisk definisjon) så reagerte man ikke. Både politikere og alle offentlige myndigheter må begynne å forstå at det nytter ikke å skyve vekk slike problemstillinger, de forsvinner ikke av den grunn.

Det er med andre ord politikerene som skal behandle slike viktige spørsmål og problemstillinger som å gi ut slik sensitiv informasjon til private aktører., ikke offentlige underorgan som Datatilsynet og Post- og teletiilsynet.