Da var en ny MacBook pro på vei..

Selv om man har klart å forvirre seg godt i cyberspace, er det fortsatt ikke lenge siden man brukte skrivemaskin. Skulle man finne noe stoff til en oppgave eller lignende var det ikke snakk om å søke i Google, og Wikipedia hadde ikke en gang vært påbegynt.

Men det var da, og nå er nå. Selv om PowerBooken har rukket å bli kun fire år gammel, er den allerede begynt å bli en antikvitet slik som skrivemaskinen. Det at den har blitt regelmessig brukt på forelesinger og lesesalen opp igjennom tidene har ikke gjort saken noe bedre, heller gjort den mer slitt. Det er vel heller ikke en hemmelighet at med Apple sitt nye operativsystem, Snow Leopard, så har man dermed også utfaset PPC plattformen til historiebøkene. Ihvertfall når det gjelder Apple, PPC plattformen som sådan er ikke helt død enda.

På grunn av alderdom og fremtidig kandidat til historiebøkene, så fant je gdet var like greit å emigrere til en MacBook Pro som baserer seg på x86, det vil si at det i bunn og grunn er en vanlig datamaskin med en eplelogo på. Noen forskjeller kan det dog være, som at Apple bruker EFI istedetfor BIOS, men dette blir bare pirk. Uansett skal det bli deilig å få en ny maskin med et nesten rykende ferskt operativsystem.

Nytt semester- en masteroppgave blir til.

Når man starter på studiet så har man en viss formening om at man må skrive et eller annet langt inn i fremtiden. For min del har tiden kommet såpass langt, og jeg skal skrive en masteroppgave dette semesteret. Hva sluttproduktet vil bli, er det enda bare å spekulere i til tross for at temaet har blitt valgt, og det foreligger et visst omriss rundt hva man ønsker å skrive om.

Det som derimot ikke er helt bra, er at fakultet ikke har funnet en veileder enda. Naiv som jeg var i våres, så trodde jeg det var en smal sak å få tildelt en veileder. I høst er jeg en erfaring rikere, jeg skulle nok prøvd å funnet frem til en selv. Men det skal også sies at fakultet leter for fullt etter veledere til oss som ikke har fått noen enda.

Teamet på oppgaven ble valgt i våres, og mitt tema ble «Seksualforbrytelser mot barn – sett i lys av barns rettigheter og plikter før, under og etter straffeforfølgninger». Emnet ble valgt ganske vidt med vilje fordi  jeg på den måten har mulighet til lettere å trekke inn det som jeg synes er interessant å bygge oppgaven på, samtidig som den innskrenker oppgaven tilstreklig for å fokusere på hvor man skal starte. Etter at jeg har skrevet ned en foreløpig grov skisse over innholdet, noen interessante underproblemstllinger osv, så er det på tide å bevege seg ut av startgropa. Jeg har allerede søkt fram aktuell litteratur, samt fått tak i et par bøker. 

Et båtprosjekt på gang.

Nå nærmer tiden seg endelig til å snart kunne sjøsette min gamle Sun Win 13″ (nei, ikke Sunwind som er seilbåtmerke.). Da jeg kom over en gammel motor (les veldig gammel) som jeg kunne sette på båten min, var et prosjekt født. Som alle prosjekt, så har nok også dette også blitt litt mer omfattende da jeg fikk den omlakkert. Det gamle wire- styreopplegget er fjernet og alle gamle ledninger fra 70- tallet ble fjernet. 

Nå gjenstår bare å få rubbet og polert båten, montere ny styring og konsoll samt startstrøm og lanterner, så får båten endelig få kjenne vann igjen etter over 30 år på land. 50 HK på en 13 fot båt bør nok kunne yte 25- 30 knop, noe som burde holde i massevis. Bilder og mer informasjon vil komme.

Jeg har faktisk lest vedtaket til Post og Teletilsynet.

Moderne medier kan i noen tilfeller virke ubehaglige.Dette fikk Warner i all høyestegrad merke når en av deres medarbeidere sendte ut et sleivspark til en Twitterbruker, bare søk på warnerfail i Google så ser man hvor omfattende kritikk denne feilen har fått. Det er viktig å understreke at de involverte parter har skværet opp. Dette er et resultat av vår nye mediehverdag. Før hadde man kun en reell mulighet til å nå frem via leserinnlegg i aviser, og disse leserinnleggene ble gjerne forhåndssensurert og noen ganger redigert før de ble publisert. Slik er det ikke nå lenger heldigvis. Har jeg en mening, så har jeg full mulighet til å opprette en blogg eller dele mine meninger via Twitter. Store bakdelen med dette systemet er selvfølgelig at politikere vegrer seg for å ta stilling til kontroversielle spørsmål. Spesielt gjør dette seg gjeldende i valgtider der urealistisk valgflesk og atter nye lovnader om enda mer gull og enda mer grønne skoger gjør seg gjeldende.

Men det er ikke politikerne som har kjent nye medias klammehånd over seg denne gangen, i dette tilfelle er det snakk om et forvaltningsorgan underlagt Samferdselsdepartementet v/ Liv Signe Navarseter. Starten på det hele er som kjent hashtagen #krevsvar på Twitter som ble startet av Anders Brenna fordi han ønsket svar på forholdene rundt en rettslig avgjørelse som ble holdt hemmelig. Dette syntes post- og teletilsynet ved Willy Jensen var «mye mas, spesielt i media». Han beskylder også journalister og debatanter for å ikke ha lest vedtaket som de fattet, kilde NrK.

Allerede i april skrev jeg at post- og teletilsynet og datatilsynet ikke brydde seg om personvernet vårt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke hadde satt meg så nøye inn i vedtaket på det tidspunktet, men når jeg skrev innlegget om hvorfor jeg støttet #krevsvar hadde jeg absolutt gjort det. For de som ikke har lest vedtaket finnes det her. Sammenfatter man vedtaket med forutsetningene som Datatilsynet hadde for tillatelsen de gav, så ser man fort at kritikken absolutt er på sin rette plass. Allerede i 2006 når Datatilsynet gav Simonsen Law konsesjonen, varslet de at dette var et trøblete vedtak som politikerne absolutt burde gripe tak i. Dessverre skjedde ikke det, til tross for tydelige signal fra Datatilsynet.

Hva er det som er problematisk?

Sammenstiller man vedtaket og forutsetningene fra Datatilsynet med det som kommer fra Post- og teletilsynet, så ser man at sistnevnte organ har utvidet meningen med registret. Den opprinnelige meningen var at man skulle samle inn informasjon og brukernavn som Simonsen Law deretter skulle gi ut til politiet, og for at bevisene ikke skulle bli risikert å bli avskjært pga. ulovligheter så trengte man en konsesjon for registret. Det er ikke utvilsomt at tilsynelatende uskyldig informasjon som blir innsamlet kan bli farlige, det hadde man i liste- saken og det foreligger absolutt i dette tilfellet her også. Ip- adresse er som et telefonnummer, og ironisk nok er det vanskligere å få ut informasjon fra sistnevnte, til og med politiet har gått ut i media og klaget sin nød over teleoperatørenes tilbakeholdenhet.
Det at informasjonen bare var ment til bruk ved kontakt til politiet blir senere understreket av Datatilsynet etter at Simonsen Law begynte  å sende brev til internetttilbyderne som de skulle sende videre til eieren av ip- adressen. Ikke bare understreket Datatilsynet at det forelå ikke noen plikt til å videresende dissebrevene, men de understreket også at det var tvilsomt for leverandørene om det forelå en slik rett til å ta kontakt. Faktisk er det ikke bare bloggere, Twitterbrukere og meda som er ubehaglig kritiske til vedtaket fra Post- og teletilsynet. Også Datatilsynet har gitt uttrykk for sin skepsis og vurderer å ikke fornye konsesjonen.
Skepsisen til Datatilsynet blir ikke omhandlet i noen stor grad i vedtaket, ei heller problematisert. Det eneste man i større grad problematiserer er kontradiskjonsprinsippet, men denne rettigheten avfeies uten store betenkligheter. Innsigelsene og uttalelsene til Datatilsynet vedrørende konsesjonen til Simonsen Law ble ikke nevnt med et eneste ord i vedtaket, bare det at Datatilsynet utgav ved flere anledninger stor skepsis over konsesjonen og ønsket tydelig politisk behandling over spørsmålet burde fått noen varselsklokker å ringe. Denne informasjonen var absolutt ikke så vansklig å ffå tak i, bare et søk i Google eller på Datatilsynets hjemmesider så ser man straks skepsisen.

Men det foreligger jo bare et enkeltvedtak om en enkelhendelse.

Ironisk nok prøvde Willy Jensen å avfeie kritikken med at a) det foreligger kun et begrenset  enkeltvedtak og b) det skal foretas en domstolskontroll.
Det er greit at det skal foreta en domstolskontroll av overleveringen, men det er ikke problemstillingen. Problemstillingen er om det i det hele tatt skal være anledning til å gå så langt. Når man har tatt det store skrittet med å bringe vurderingen inn i domstolen, så har man brutt en usynlig grense. Det at Willy Jensen tydeligvis ikke har forstått dette, er beklaglig.
Vedrørende innsigelsen om at det kun foreligger et enkeltvedtak, så er det noe som heter at like saker skal behandles likt. Det kalles for likebehandlingsprinsippet, og det er ikke utvilsomt at vedtaket til post- og teletilsynet kan føre til flere henvendelser med henvisning til dette vedtaket. Det er da plutslig blitt vanskligere å sette ned foten, og retten til privatliv har blitt utvasket i større grad. Også den ulovlige overvåkningen startet sikkert i det små med gode grunner, men det endte opp med liten kontroll fra offentlige myndigheter. På slutten hadde det visstnok blitt nærmest ren rutine å fornye overvåkningstillatelsen. Hadde man hatt Twitter og moderne medier på den tiden, tror jeg neppe vi hadde hatt Lund- kommisjonen heller.

Hvorfor jeg støtter #krevsvar og en frigivelse av dommen mot Lyse.

Når kjennelsen mot Lyse ble holdt hemmelig med henvisning til Tvisteloven §28- 3 (4) annet punktum, så ble det en massiv reaksjon. Denne reaksjonen kom til Twitter, og da under hashen #krevsvar . I ettertid har det kommet mange uttalelser og holdninger som viser at man godt kunne innført litt juridikum som pensum på skolen.

Legitimt å holde rettslige avgjørelser hemmelig.

Det et er fullt legitimt og nødvendig å holde rettslige avgjørelser helt eller delvis hemmelig, det kan det ikke være tvil om. Den som hevder noe annet viser utvilsomt lite innsikt i sin forståelse rundt dette. En rettslig avgjørelse kan inneholde informasjon som er så sensitivt at det ikke kan komme ut, gjenrne statshemmeligheter (Treholt- saken er vel et fint eksempel her) eller bedriftshemmeligheter. Politiet og den offentlige påtalemyndighet kan også å ha behov for å hemmeligholde sine avgjørelser, spesielt hvis de skal foreta hemmelige ransakelser eller bedrive avlytting. Altså det man kan kalle sikring av bevis. Det er ikke utvilsomkt at spørsmålet rundt sikring av bevis kan være viktig i sivile saker også, og Tvisteloven har i 28-1 og utover har bestemmelser om dette. Og det kan ikke være omdiskutert at man også i privat sammenheng kan ha behov for å holde sine avgjørelser hemmelig.

Litt om sivil påtale og sivil straffesak.

Når det gjelder sivil påtale(det er ikke snakk om det i denne saken, men mange mener at det er Politi og offentlig påtalemyndighet som skal dette.) så mener jeg ikke at det er utvilsomt eller rettskrenkende at sivile kan begjære påtale eller å føre straffesaker. Dette har man bestemmelser om i blant annet straffeprosessloven kap. 28 og etter straffeloven §228 (4) så er det uttrykkelig skrevet at hovedreglen er at private må kreve påtale. Men i denne saken er det utvilsomt snakk om søksmål, og søksmål er fullt lovlig.

Offentlige bryr seg fortsatt nada om privatlivet.

Det som jeg derimot reagerer på først og fremst har jeg redegjort i et tidligere blogginnlegg,nemlig det at Datatilsynet og Post- og teletilsynet ikke bryr seg om personvernet og faktisk lager vedtak som gir private aktører en slik inngripende mulighet til å få innhente privat informasjon. Jeg vil ikke gjøre som mange har gjort i debatten rundt dette (ikke bare denne saken), det å hive skytset mot Simonsen Law og Espen Tøndel er og blir feil. De har oppført seg korrekt og har lovlig tilgang til å gjøre det de gjør nå. Dit skytset må rettes er mot manglende vilje fra departementene og de organer som har gitt en slik tillatelse til å hente ut og oppbevare informasjonen. Det er krenkende å vite at private kan gå inn å hente ut informasjon rundt ip- adressen jeg bruker.

Er egentlig ip-adresse kun en vanlig adresse, og manglende vilje til å angripe slike spørsmål.

Mange vil hevde at en ip- adresse er som en husadresse når de skal forklare hva en ip- adresse faktisk er. Men det er noe mer, mye mer. I motsetning til ip- adresser, så er adresser som hovedregel offentlig informasjon. Ip- adresser kan bedre sammenlignes med telefonnummer, og de gir akkurat samme informasjon. Ip- adressen gir informasjon om hvilken nettsteder du har besøkt, hva du har gjort på disse nettstedene (skrevet en kommentar f.eks.), hvor du befant deg når du bedrev dette og hvilken klokkeslett du var aktiv.

Det er derfor jeg er tilhenger av #krevsvar, det at det offentlige (og spesielt de som har til oppgave å faktisk beskytte personvernet vårt i samfunnet) tar så lett på slike ting. Hittil er det ikke et politisk parti utenom Venstre og Rødt som har engasjert seg i denne saken, noe som skremmer meg skikkelig. Er virkelig ikke personers private opplysninger mer verdt enn som så? Men også når det gjelder misbruk av personnummer så har politikere i liten grad kommet på banen, noe som kanskje bygger under mine mistanker.

Det er også svært tvilsomt at politiet ikke bruker ressurser til å etterforske kriminalitet som foregår på nettet, det virker som om man har en slags vegring mot dette. Dagbladet skrev tidligere om jenta som fikk filmer av seg selv spredd på nettet, og til og med her som det var snakk om mulig barneporno (i juridisk definisjon) så reagerte man ikke. Både politikere og alle offentlige myndigheter må begynne å forstå at det nytter ikke å skyve vekk slike problemstillinger, de forsvinner ikke av den grunn.

Det er med andre ord politikerene som skal behandle slike viktige spørsmål og problemstillinger som å gi ut slik sensitiv informasjon til private aktører., ikke offentlige underorgan som Datatilsynet og Post- og teletiilsynet.

Barberbladjungelen, eller hvilket barberblad passer best for meg.


I Barbering- en glemt kunst ble det lovet at jeg ville komme med en liten (subjektiv) guide vedrørende barberblad. Her vil jeg gjennomgå de mest fire populære bladene på markedet, og jeg har prøvd tre av dem selv. I følgende vil jeg ta for meg disse bladene fra de mindre skarpe bladene til de mest skarpe.

Hva man burde legge vekt på.

I motsetning til den vanlige barberhøvelen frra Gillette, så opererer DE høvler med en standard på bladene sine. Det betyr at det er lettere å finne blad som passer akkurat DEG.

Hold deg unna denne fra Merkur

Disse bladene fra Merkur er veldig populære på utenlandske forum. Kjøper man en DE- høvel fra Merkur så får man garantert med et blad (jeg fikk med 10stk). Du kan godt prøve dette bladet, men jeg anbefaler på det sterkeste at du ikke gjør det. Grunnen til dette er at bladet er såpass sløvt at man risikerer å sitte med en dårlig oppfatning av DE- barbering.

På den positive siden kan det nevnes at dette bladet er tilgivende, det betyr at du kan gjøre feil uten å risikere å skjære deg.

De tre bladtypene man burde vurdere

De tre som er i en klasse for seg er Gillette, Derby og Feather. Og her har man utvalg som passer for alle personer og for alle lommebøker.

Den absolutt dyreste av de tre bladene er Gillette sine, også kjent som «Swedes». Man får 5 stk. i pakningen og de koster gjerne hele 45 kr. Med andre ord så er det absolutt ikke noe «bang for the bucks». Disse lukter det ganske vondt av også synes jeg, og den gamle plastinnpakningen har blitt erstattet av innpakning i papp og pergamentblad rundt selve bladene. Som du gjettet er det også disse bladene du får i butikkene, men det begynner å lukes mer og mer ut. Skarpheten er middels mellom Feather og Merkur.

De bladene som er «bang for the bucks» er helt klart Derby blader. Man får ca. 100 blader for ca. 170- 180 kr. Det betyr en kostnad på ca. 1,70- 1.80 pr. blad, og det er ikke så ille. De er også ganske skarpe, rundt samme klasse som Gillette men kanskje en klasse over etter hva jeg har lest rundt på nettet. Disse er med andre ord ikke bare billig, men de gir også et bra resultat.

Til slutt har man bladet som neppe er særlig tilgivende hvis man gjør en feil, og dette er absolutt skarpe blad fra annerkjente Feather (som også lager kniver). Dette er blader man behandler med respekt, og er svært forsiktig med. Absolutt nybegynnere burde muligens prøve ut Gillette eller Derby før de prøver seg på disse. Men gjør man det riktig, blir sluttresultatet i en klasse for seg. Prisen er heller ikke så avskrekkende, for ca. 120 kr. fikk jeg 50 blad på ebay inkl. frakt. Litt dyrere enn Derby med andre ord, men absolutt et skarpere alternativ.

en kort oppsummering.

Styr unna Merkur bladene, så har man gjort ihvertfall det riktige. Det er ikke heldig å bruke et sløvt blad, selv for nybegynnere. Derfor er det lurt å vurdere Derby og Feather. Disse er billigere enn Gillette sitt alternativ, og er bedre og minst like bra som de fra Gillette.

Spotify without invitasion.. Your way to Spotify part 4.


I have in three articles written about how people outside u.k. can get their free Spotify with a invite code.

The problem with invite codes is that you need a correct code to the correct time. In other words you need a code in the moment you want to try out spotify, but you can´t find the god damn code anywhere. Every site have just been emptied out by other people. And now you feel sorry for your self, because you wanted to try out the new «revolution» in the music business.

Well, here is a non invite solution and i do not know how longe it´s open and working:

1. Go to this link:

http://www.htmlblock.co.uk/anonymous_web_browser/

2. Write https://www.spotify.com/en/get-started/ in the url field.

3. Cick register.

4. Fill out form and download the client.

5. Give a reply below on how it worked.
Good luck..

By the way, here you have the other parts:

Part 1 Part 2 Part 3 Part 5

Internet and you, and a little bit of the dark way to browser discrimination


Internet is a fine thing. If you a want to learn about a subject, just search. Wikipedia is surtenly one of this good places to get lost. I`ve got lost on Wikipedia many times, reading about a subject and then followed a link to the next subject and the race was on.

The pure and green world of the web

I like to see internet as an haven of knowledge. If you want to learn about something strange and obscure, you will probably find it on internet. You can also find more in dept information on sertain subjects you would know more about. I`m sure many people have learned how to program from the internet, or read about some new fashion trends. All that is good, information is a good thing. And as you probably know, knowledge is power.

Welcome to the dark side

When internet was a baby, this was not so importont since most of the users were professionals who used simple pages (in todays view). But this evolved, since marketing powers and public users only grew bigger and bigger. The demand for flashy texts and animated gifs combined with other requested did something with the internet.

People behind the browser made a solution for this in a dirty way, they implanted their way to show you a homepage. Because of this, we got a lot of different standards that we today are still have problems with. Even worse, the people behind Internet Explorer started to go «their» way. This made a lot of problems for other browsers, users and code monkeys. They had to make (and still are) one code for one browser, and another code for another browser (mostly IE hacks).

The narrow path back to the light side

The only greater thing than to all the knowledge you can find on the internet, is the standards that some organizations have worked hard to implement.

Also browsers started to follow standards, but again, Internet Explorer was not one of them. They still followed their own way of implement things, and in some point they still are. Today there are many good browsers, I can name Firefox, Opera (made in the mountains of Norway) and Safari as the three big ones (that are independent from Microsoft). and they do a great job, personally I use Opera.

Out of the path

Despire all this effort, some webmasters do not care of standards. They are discriminating their users by not let them in on their pages, just because they have the wrong browsers. Opera did actually identify as Internet Explorer in the start because of this.

One of this discrimination pages are thesite belonging to Stockholm Gamla Stan. It looks like they have done a little effort to exclude us Opera users, shame on you. When you try to access their page from Opera you will get this message:

Opera Software ASA

Opera Software ASA is the name of the Norwegian company that develops the excellent Web browser Opera.

However, the stealing of images, text, software i.e. on the Internet is a problem for serious web publishers and others. We believe strongly in a open Internet without or with small limitations but we need to have som basic rules. Not stealing is one of these according to us.

Opera Software ASA is curently not working together with other major web browser producers in making it possible by programming the browser to disable the right click function on the mouse.

Because of this we can not allow the use of the otherwise excellent Opera web browser on StockholmGamlaStan site.

We sincerely apologise for this inconvenience

The Chief Editor
StockholmGamlaStan

Of course, this is in the best a result of lacking knowledge. Every Opera user knows if you right click a page, you can set your browser to cloak as Firefox or Internet Explorer. When you have done this, the road to Gamal Stan is still free of worries.

But wait? What about Safari and Firefox? Well, in Safari you can just drag your pictures to your desktop (they have blocked the right clicking, but I love this function), in Firefox you can just right click and choose «Save as..» And do I have to mention the possibility of a screen shot?

Maybe we should send them a mail and tell them??

Maybe we should send them a mail and tell them?? Read more about the Geek conflict here: http://flaglima.com/?p=736

Thanks to @prebenlm on Twitter for giving me the idea to write this article.

Update: Looks like Stockholm Gamla Staden likes to follow the dark path and instead of their silly message above, they just send you to opera.com. I like to call them for webbullies because of their behaviour. Also read more at the tag #webfail on Twitter.

Le cirque de Nations Unies (FN) er i gang.

Samarbeid er en av FNs viktigste mål. Man kan kritisere FN for mye, men en av de viktigste måleneer å få land til å samarbeide med hverandre. Hvor stor suksess dette har hatt kan selvfølgelig diskuteres, men de har ihvertfall spilt en viktig rolle i internasjonal politikk.

Nå har det seg slik at det er Durban 2 som har startet, og begrepene rassisme og blasfemi er i full sving. Blokken av 57 islamske stater ønsker selvfølgelig å innskrenke grensene for ytringsfrihet og innføre forbud mot blasfemi. Dessverre har Mahmoud Ahmadinejad en tendens til å være useriøs, ved å komme med kontroversielle uttalelser. Og dessverre (igjen) så har representanter fra andre land en tendens til å gå når vedkommende er på talestolen.

Heldigvis har vi en oppegående og flink utenriksminister i Jonas Gard Støre, som også gav Mahmoud Ahmadinejad svar på tiltale.

Twingly- lenker:
1234