Folketrygdloven §21-3 første ledd

Folketrygdloven§21- 3 første ledd nedfeller en generell opplysningsplikt for den som skal motta en stønad fra NAV. Rent lovteknisk skiller man mellom de som har fremsatt et krav på en stønad i første punktum og de som mottar en stønad i annet punktum.

Bestemmelsen lyder følgende:

«En person som krever en ytelse, plikter å gi de opplysninger og levere de dokumenter som er nødvendige for at Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. Den som mottar en ytelse, plikter å underrette etaten om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende fortsatt har rett til ytelsen eller for å kunne kontrollere ytelsens størrelse.»

Rett til å innhente informasjon fra de som har fremsatt et krav om en ytelse, bestemmelsens første ledd første punktum.

Når en bruker fremsetter et krav om en ytelse etter folketrygdloven er det behov for å foreta en nærmere undersøkelse om bruker fyller vilkårene for å motta den ytelsen som kreves.

Noen av vilkårene er nok kurante å vurdere om er oppfylt. Men i noen tilfeller har NAV behov for ytterligere opplysninger for å vurdere om vilkårene for en stønad er oppfylt, eller for å kunne beregne riktig størrelse på ytelsen som skal utbetales.

NAV har da rett til å innhente den dokumentasjon som er nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene for ytelsen er korrekt. Denne bestemmelsen må sees i lys av forvaltningsorganets egen utredningsplikt etter forvaltningsloven §17.

Etter denne bestemmelsen kan også NAV kreve at bruker av gir erklæringer om for eksempel ekteskaps-/ samboerforhold eller inntektsforhold. I forbindelse med stønader etter kapittel 15 om stønader til enslig forsørger, har man utviklet et eget søknadsskjema der bruker må gi erklæring om samboerskap, kontakt med barnets (barnas) far etc.

I de tilfeller der det er behov for å beregne størrelsen på ytelsen bruker skal motta, kan det være behov for å innhente ytterligere inntektsopplysninger. Da skal det i denne sammenheng bemerkes at NAV har hjemmel for å innhente opplysninger etter folketrygdloven §§21-4 og 21-4a i de tilfeller der dette er mer hensiktsmessig. Hvis man har spørsmål vedrørende brukers inntekt, kan det være raskere å f.eks. kontakte arbeidsgiver direkte i medhold av folketrygdloven §21-4. Dette er også i overensstemmelse med forvaltningens utredningsplikt.

Gir ikke bruker NAV den informasjonen som har blitt etterspurt, har man hjemmel i folketrygdloven§21-7 bokstav c å avslå kravet eller å holde tilbake ytelsen. Hvis et eventuelt avslag eller tilbakeholdelse av ytelsen er aktuelt, må det først varsles om dette etter reglene i forvaltningsloven §16.

Informasjonsplikt til NAV for de som mottar en ytelse, bestemmelsens første ledd annet punktum.

Etter annet punktum har bruker en plikt til å informere NAV om ethvert forhold som kan ha betydning for retten til ytelse eller ytelsens størrelse.

Typisk vil dette være en som er sykmeldt og som enten blir friskmeldt på et tidligere tidspunkt eller en uførepensjonist eller enslig forsørger som tjener opp mot hva de kan ha i inntekt ved siden av ytelsen.

Brudd på denne bestemmelsen kan føre til at vedkommende får en ytelse som de ikke har rett på. Dette fører igjen til at man har fått for mye utbetalt i stønad til NAV. Hjemmel for å kreve feilutbetalt beløp tilbake finner man i folketrygdloven §22-15. Etter folketrygdloven §22-15 første ledd annet punktum kan NAV kreve tilbakebetalt feilutbetalt beløp når mottaker har gitt NAV feilaktig eller mangelfull informasjon. Det å ikke gi informasjon regnes i denne sammenhengen med å gi mangelfull informasjon. Er feilutbetalingen av en viss størrelse og omfang, kan det være aktuelt å ilegge 10% rente etter folketrygdloven§22-17a første ledd. Rente på 10% av feilutbetalt beløp kan ilegges når bruker har opptrådt minst grovt uaktsomt. Det må her som ellers, legges til grunn en sivilrettslig bevisvurdering.

Enslig mor eller far

I folketrygdloven kapittel 15 har man regler om stønad til enslig mor eller far. Pr. 30. juni 2011 var det 33. 650 personer som mottok overgangsstønad og/ eller barnetilsyn.

Etter folketrygdloven §15-5 har lovgiver gitt den som setter fram et krav bevisbyrden for å sannsynliggjøre at vedkommende oppfyller vilkårene for å være enslig mor eller fat etter kapittel 15. Denne bestemmelsen gjelder alle former for stønad som gis til enslig mor eller far i kapittel 15. Det er således ikke bare ved søknad om overgangsstønad at denne er aktuell.

NAV må foreta en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle om hvorvidt vedkommende skal regnes som enslig mor eller far. Av annet ledd første punktum følger det at man skal regnes som å ha aleneomsorgen når man har klart varig mer av den daglige omsorgen enn den andre parten. Etter samme ledds siste punktum anses man ikke å ha aleneomsorg ved boforhold nevnt i §1-5 fjerde leddeller andre nære boforhold.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *