I kjølvannet av den tragiske trippeldrapsaken, ser det ut som psykiatrikerne hevder at menneskerettighetene er i veien for jobben deres.

For å sitere Hartvig:

Det er psykiatriens ansvar å hindre at psykiatriske pasienter utøver vold og drap, men spørsmålet er om den oppgaven kolliderer noe med det sterke fokuset våre myndigheter har på menneskerettigheter, sier Pål Hartvig, spesialist i psykiatri og forsker ved Kompetansesenter sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst.

Rosenqvist uttaler til aftenposten at mindre tvang vil føre til at uskyldige dør:

Prisen samfunnet må betale for en politisk ideologi som sier «minimal tvang» er at noen uskyldige blir drept hvert år, sier hun.

Selv synes jeg dette er merklige påstander fra fagpersoner. Jeg tror ingen jurist med respekt for seg selv ville gått ut offentlig at menneskerettighetene burde ofres i straffepleien fordi blant annet EMD har uthulet EMK ganske vidt.

På straffepleiens område er det ikke utvilsomt at menneskerettighetene har laget nye barrierer. Praksis som var ansett som riktig for 10- 15 år siden (og enda kortere), blir i dag regnet som brudd på EMK.

Jeg tror psykiatrien må gjøre som rettssystemet, innfinne seg i med at man har inngått menneskerettslige avtaler. Man må heller etter min mening tenke nytt vedrørende behandlingsformer samt bedre rettighetene til psykisk syke.

Heldigvis ser det ut som helseministeren har is i magen, og vil undersøke saken nærmere før man kommer med riktig botemiddel. Og som han uttaler, det er ikke alltid tvang er den riktige kuren:

Helseministeren understreker likevel at han ønsker mer kunnskap om dette, før han er villig til å vurdere et slikt tiltak. Ifølge Hanssen er ikke noen entydig erfaring fra tidligere saker at bruk av tvang ville hindret alvorlige episoder.

Twingly- lenker:
12345678910111213141516171819202122232425